Tuesday, October 2, 2012

Det rasistiske Pakistan

"...Mitt første møte med Pakistan var et voldsomt kultursjokk på så mange måter. Ikke minst den omfattende og systematiske rasismen gjorde et uslettelig inntrykk: Jo lysere i huden, dess vakrere (og mer verdifull) anses man for å være. Jeg husker ikke minst det måpende ansiktsuttrykket til en jente på den gang åtte år, vår medarbeider i Islamabad i dag, Rooshanie Ejaz: hun ble mobbet på skolen fordi hun var mørkere i huden enn gjennomsnittet av elevene. Rooshanie skulle på besøk til meg i Norge i 1994, og jeg fortalte jenta at hun var så vakker at nordmenn kom til å snu seg på gata etter henne. Derfor måpte hun. Hun trodde meg ikke. Men jeg fikk rett. Nordmenn spiste henne med øynene og kommenterte spontant hennes skjønne ytre. Rasismen har langt, langt bedre kår i ikke-vestlige land enn hos oss. Vi er ikke minst preget av en streng oppdragelse i likeverd – en mangelvare av dimensjoner i et land som Pakistan. Rooshanie beretter i dag om sine erfaringer med rasisme og undertrykking i Pakistan.
Når talspersoner som Abid Raja, Akhtar Chaudhry, Athar Ali, Khalid Mahmoud med flere, anklager Norge generelt og norske enkeltpersoner spesielt for rasisme, burde man sette foten kontant ned i protest. Selvsagt kjenner disse personene meget godt til rasismen i Pakistan, og undertrykkelsen i kastesystemet. Selvsagt kjenner de meget godt til at disse avskyelige holdningene er importert hit. I tillegg kjenner de vel så godt til synet på ikke-muslimer i egne rekker. Likevel har de turet frem i alle år med rasismekortet, slik eksempelvis Raja gjør det her under sitt personlige show på Litteraturhuset (gå til ca 7 minutter i videoen). Det er så uredelig som det kan bli. Fullstendig usmakelig. Men du verden så godt rasismekortet har fungert. Det lammer den kritiske fornuften, det hemmer reell problematikk å komme på bordet, og det raserer muligheten for å rydde opp i den mest omfattende rasismen vi har i Norge, den som trives så godt i ikke-vestlige miljø...."