Jeg så pressekonferansen med Knudsen. Og det man så var en aldrende kvinne som helt klart har hatt det slitsomt. Men det var ei aldrende kvinne som var rett og slett pissed. Som hadde en historie å fortelle om ting hun følte.
Men når man registrerte journalistene etterpå, så kommer det særnorske samfunnsklimaet frem igjen. Hadde de kritiske spørsmål? Ja. Var de i sin fulle rett å stille dem? Ja. Men for opptil flere av journalistene så tippet det over. En journalist med yrkesstolthet er opptatt av å få frem fakta. Og her fikk Knudsen føle hvordan det er å være ikke-ap-representant. Men flere journalister var ikke opptatt av å få frem fakta, de hadde som mål å diskreditere henne. Og etterpå kom jo kommentatorene frem og her var Stein K. Kristiansen en antydning til unntak ved at han ikke ensidig forsøkte fremstille henne som en bitter, gammel kjeftesmelle med tvilsomme bekjente, men at hun kunne ha noe å bidra med. Derimot en av Stoltenbergs fremste groupies i norsk media, Skarsbø Moen, hun gjorde selvfølgelig en jobb for Stoltenberg og klinket til for å begrave henne.
Jeg tror Grete Knudsen godt visste hva hun gikk til da hun la frem sannheta om det rødbrune regimet.
Når hun nå gjør dette så tror jeg også hun takler dette godt. For det om mediene prøver beskytte det totalitære Arbeiderparti og Fører Jens, så er ikke folket idioter.
Det kan umulig finnes en person som er overrasket over innholdet i boka. Såfremt en ikke er helt ute av kontakt med virkeligheta.
Når hun nå gjør dette så tror jeg også hun takler dette godt. For det om mediene prøver beskytte det totalitære Arbeiderparti og Fører Jens, så er ikke folket idioter.
Det kan umulig finnes en person som er overrasket over innholdet i boka. Såfremt en ikke er helt ute av kontakt med virkeligheta.
