Boka “MaktMyterMedia Det er mye verre enn du tror”:
Det burde forårsake mer enn hevede øyenbryn at kritikere av Ap-staten ser seg nødt til å skjule sin identitet. Ja, boka burde ha hatt et eget kapittel om hvorfor noen ikke tør stå fram under eget navn, slik at man kunne få høre forfatternes egne begrunnelser. Bokas redaktør, Frode Fanebust, påpeker i all korthet at følgene kan bli alvorlige om man utfordrer Ap-makten. Det gjelder særlig om forfatterne er offentlig ansatte eller har offentlige oppdrag, skriver han i bokas etterord.
...Å se den norske virkeligheten med brillene til Erna Solberg & Co, slik de fleste forfatterne i boka gjør, innebærer neppe noen fare for å bli sparket fra jobb eller injuriesøksmål. Men å hevde at det er risikofritt å fremme kritikk av systemet eller av politisk, korrekte maktmennesker, slik som John Olav Egeland i Dagbladet gjorde da han skrev om boka, betyr at man ikke har tatt den nye norske, virkeligheten inn over seg. Noe annet kunne kanskje heller ikke vente med tanke på Egelands nokså begrensede virkelighetserfaring etter å ha tilbrakt et helt liv i en meningskorrekt redaksjon der den samfunnsmessige virkelighetskontakten er så spinkel at man ikke engang har kontakt med sin egen arroganse.
...Den offentlige, sosiale og mentale kontrollen gjennomsyrer i de vestlige demokratiene på en slik måte at vi har fått et ensrettet samfunn, nesten blottet for politiske motforestillinger. Dette er en utvikling som skjer i humanitetens og demokratiets navn og ikke som et resultat av totalitære ideologier. En utvikling som avvikler motforestillingene i det moderne samfunnet, er en reell trussel mot demokratiet. Det gjelder ikke bare kongeriket Norge, men er en fare for hele den vestlige verden, og det er trussel som har langt sterkere røtter enn tradisjonelle Høyre-folks frykt for Arbeiderpartiets parkerte, økonomiske reguleringsiver. Resultatet av ”oppsedingsarbeidet” som staten har stått for i de siste 50 årene, er så omfattende og effektivt at den preger de fleste samfunnsborgerne uavhengig av deres partipolitiske preferanser.
Les hele artikkelen, skrevet av Arnt Folgerø:
Noe råttent (re-)gjærer i kongedømmet Norge
