Saturday, February 8, 2014

Det sveitserne viser



At det lille fjellandet med så mange gjøkur går og stemmer uten taktisk vegring, er en tributt til Europas demokratiske frihet, det er grunn til å juble over. Det er fristende å si, det eneste gjenværende virkelige demokrati i verden. Ikke minst stiller det Norge med husmannsordningen EØS riktig i skammekroken. Norges myndigheter har med denne politiske overstyring satt seg i samme underdog-situasjon som vi var de siste generasjoner under det danske eneveldet, og intet mindre. Og, om det går som forventet, nemlig at sveitserne setter ned foten for masseinnvandring, vil det få sine virkninger, også i Norge. Det vil bli forsøkt bagatellisert ved å karakterisere sveitserne som Europas bakstrevere, men mange vil heller se handlekraften deres som et befriende eksempel overfor den utbredte ortodoksi, at masseinnvandring er så bra. Da skal alle problemer bare vente, til alt har gått seg til over tid. Denne holdningen burde vi forstå, er en ideologisk laissez faire ideologi, som Sveits nå setter seg opp imot, og dette er den største vinningen med denne avstemningen, uansett resultat.

Men det sveitserne viser, er at de motsatt den utbredte laissez faire holdning innen EU, tar inn over seg at problemene aldri løses av seg selv, men tvert imot medfører uløselige sosiale og økonomiske problemer for samfunnet selv - ikke for politikerne, og ikke for bedrifter og finansliv! - men for det sivile samfunnet og dets overlevelse, fordi segregering aldri betyr noe annet enn negativ tilførsel av byrdefullt daukjøtt for et virksomt og vel foredlet fellesskap, som alle de europeiske samfunn inntil nylig har vært. Men innvandringsmarerittet har bare så vidt begynt, og problemløsningen var ikke engang overtenkt, men blir i dag i stedet med stadig større anstrengelser forsøkt ignorert eller fortrengt. Det er den enkle sannhet, som stadig flere forstår, og sveitserne har tatt konsekvensen av. Galskapen med masseinnvandring vil komme til å velte hele det europeiske samlingsprosjektet mer enn noe annet, og utvilsomt bety slutten på EU som vi har kjent det til nå. Det er bare et tidsspørsmål før flere vil følge sveitsernes eksempel, det ser vi jo nå i en rekke land.

Etter sveitsernes avstemning, vil ventelig vi i Norge framstå ennå mer overstyrt og tilsidesatt i forhold til de frihetsidealer som skulle gjelde under vårt 200års jubileum for grunnloven. Dernest vil det bli enklere å ta til orde for en folkeavstemning om EØS her i landet. Og et sveitsisk nei vil også kunne danne opptakt til et opprør mot dagens partisystem i Norge, som ikke tjener landets interesser, fordi aritmetikken i systemet er helt ute av takt med folkeviljen, som det har vist seg gang på gang spesielt i EU og EØS-spørsmålet. Kanskje det konstitusjonelle grunnlag, parlamentarisme contra et mer direkte valgt system, som i Sveits, bør komme på dagsorden for alvor i kjølvannet av 2014 som jubileumsår, og ikke innføringen av en rekke individuelle rettigheter i grunnloven. Vi trenger mer enn noen gang et politisk parti som vil videreføre den norske EU-motstanden, og ta fram de kjerneverdier som lå til grunn for den. Det må handle om å gjøre negativ protest om til positivt virkende kapital for et framvoksende kvalitetssamfunn, som skal bli utviklet slik vi ønsker som et framtidsmål, og ikke bare tilpasser seg abstrakte og virkelighetsfjerne visjoner om "multikulturalitet" som globalt tusenårsrike, som egentlig er en ond drøm som fascisten Mussolini på 30-tallet malte plakater om: Middelhavet som felles innhav i et romersk imperium. Fra dette lunkne havets sørlige bredder har vi nå registerert nok symptomer til å se hulheten i det bigotte "inkluderingsprosjektet".

Som dessuten ikke bare skal være et "påslagssamfunn" inn i de automatiske forlengelsers absurditeter, der eliten bare tenker økonomisk vekst og frihandel, men i stedet bevisst skal bygge seg en balansert blandingsøkonomi og en differensiert næringsstruktur. Målet må være, ikke å oppfylle en ideologisk drøm, men å imøtekomme befolkningens eget sysselsettings- utdannings- og rekreative behov i første rekke, og dernest gir en rimelig god avkastning for innsatsen. Vil Norge hjelpe andre land i verden har vi nok kapital til å gjøre realinvesteringer som gir samfunnsmessig og menneskelig utbytte, og ikke bare blåse opp en allerede altfor oppblåst og sprekkferdig finanskapital, som blir det første som møter veggen når EU-prosjektet ramler sammen.

Problemet med den norske "modellen" - som snarere har blitt en kopi uten tydelig konturer, som gjelder over alt så lenge bestikkelsene er rikelige nok fra markedskreftene - er at den ikke er målstyrt ut fra noe fellesskapet har foresatt seg, men at vi i stedet lot oss forsyne med en politisk elite som selv ikke tar utfordringer eller løser problemer, men lar seg trekke etter snipp og slips rakt i svansen på de mest sexy primadonnaer av overnasjonalt format, enten de kan hete Conventionas eller Tracitacia .... Bare se på Børge Brende hvordan han har kommet til å se ut etter noen års læretid i FN-systemet; ikke kan han lenger tenke en sjølstendig ny tanke, og ikke ble han noe gifteemne brukbart for gode familier! Vi kunne like godt ansatt en robot til å lede det utenrikske kammers, og satt en automatisk telefonsvarer der med rett henvisning etter henvendelsens karakter: forsvarspolitikk, "01 Washington DC", europeiske saker "02 Brussel", utenriksministeren "03 pt i Midt Østen".

Har sveitserne derved greid å forsyne den vestlige verden med noen nye idealer, så husk at det er første gang på lenge! Det utfordrer Norge mer enn NOE annet land i Europa, men blir det bare oljeprisen som avgjør om vi tar opp den handsken?


Ovenstående er en leserkommentar til artikkelen: 

Sveitserne stemmer over masseinnvandring

No comments:

Post a Comment